Velhistorie

Stiftelsen: Eivald Zogbaum var initiativtakeren til stiftelsen av Holmen og Landøen Vel (HLV) som er navnet i dag. Eivald Zogbaum ble født i Horten i 1858 av foreldre som utvandret fra Pommeren i Tyskland. Han etablerte etter hvert engros og kommisjonsforretning i Oslo og kom til Asker i 1898 da han kjøpte Holmen Hovedgård.

Bakgrunnen for av ønske om en vel-forening var de dårlige kommunikasjoner, dårlige veier og mangelfull belysning i distriktet. Telefon fantes det bare en av i Holmen-distriktet. Sammen med Otto Holmen, Falkenberg og H. Simonsen inviterte han til stiftelsesmøte på Holmen Skole (i dag det “Gule Huset”) og den 24. oktober 1912 ble “Foreningen av oktober 1912 for Holmen og Landøen Vel” stiftet. Ganske snart ble navnet forkortet til Holmen og Landøens Vel, men genitiven holdt stand til 1958 og øen er fortsatt i beste velgående. HLV er et av de eldste vellene i Asker, de første var Blakstad og Volden (1900), Asker Stasionsområdetes Vel og Leangen Vel (1902) og Heggedals Vel (1903).

Dette har alltid vært et viktig arbeidsområde for HLV. På den tid Vellet ble stiftet var dampbåten “Sport” det viktigste fremkomstmiddelet til Oslo. Den anløp Holmen og Landøya Brygge (nedenfor Jørgensens eiendom).

Selskapet som eide “Sport” ville at Vellet skulle overta vedlikeholdet av den falleferdige brygga. Det sa imidlertid vellet nei til, da de mente at det fremtidige fremkomstmiddelet var bilen. Landøen Brygge ble da nedlagt, mens Holmen brygge ble rustet opp.

Veisystemet var dårlig. Folk på Landøya måtte opp til Hvalstad stasjon for å komme til Oslo. (Jernbanen kom i 1872). Drammensveien gikk der hvor Nesbruveien går i dag fra Nesbru til Slependen. Videre fortsatte den opp til Slependen stasjon, derfra bort til Ringeriksveien og inn til Sandvika. Folk på Holmen og Landøya ønsket seg en vei på vestsiden av Neselven (Fekjan) opp til Drammensveien. I 1915 ga Zofbaum gratis grunn til denne veien som var begynnelsen av Slemmestadveien.

Å skaffe veibelysning var en annen viktig oppgave for det nye vellet. Penger ble samlet inn ved låvebasarer og revyer og etter 10 år hadde man 80 lampepunkter på 6 km vei. Det var veibelysning fra Hvalstad til Hestesund, fra Ravnsborg til Nesbru, Fra Frydenbergsvingen til Hval. I 1912 var det én telefon i distriktet. En vervekampanje ble satt i gang og 12 tegnet seg som abonnenter. Sentral ble åpnet i Ravnsborgbakken.
Vellet var også pådriver for å få et poståpneri. Etter krigen (1945) arbeidet Vellet for å hyppigere bussavganger til Oslo, minst en buss hver halvtime.

Velvei er et kjent begrep for de fleste.
Hva er en velvei? En definisjon er denne: “Det er en vei ingen andre vil ha“. En god del av som var velveier er senere blitt overtatt av kommunen. Det har imidlertid ikke skjedd uten problemer. Kommunen har gjerne satt krav om høyere standard og det har betydd avståelse av grunn og inngrep i hager. I 1960 vedtok styret i Vellet at alle velveier i HLV skulle asfalteres. Nå i 2002 går dette prosjektet mot sin avslutning idet Landøystranda som den siste vil få en eller annen form for asfaltbelegg.

Velhuset: På den tiden HLV ble stiftet savnet mane et passende møtelokale i området. Holmen skole (i dag det gule huset) ble benyttet, men plassen var liten og man måtte hver gang søke skolestyret om å få lov til å bruke det. Omkring 1920 ble det fart i planene om å bygge et velhus som forsamlingslokale.

Christian Hvalstad ga Veltomt ved Torstaddammen og 20. mars 1923 ble det innviet med stor fest. Huset var på 400 m2 grunnflate og inneholdt festsal med scene., 2 møterom, spisesal, kjøkken, vinkjeller mm foruten leilighet i andre etasje. Vellet satte seg i stor gjeld ved dette prosjektet og i slutten av 20-årene begynte leieinntektene å gå ned.

Bankene som hadde lånt ut penger til prosjektet ble etter hvert mer pågående og i 1941 ble det besluttet å selge huset. Det ble nå en snekkerfabrikk. I 1943 brant det ned til grunnen. Vellet hadde beholdt et rom i bygget hvor arkivene holdt til. Ved brannen forsvant også de. Etter krigen ble det arbeidet med planer om å bygge et nytt velhus sammen med 5 nabovel. I 1947 ble tomt kjøpt der hvor Nesbruhuset ligger i dag. Det var meningen å bygge et kombinert forretnings- og restaurantbygg hvor vellene kunne leie lokaler. Slik ble det ikke, tomten ble solgt til en privat byggherre.