Visste du at

  • Bellevue hotell var et meget populært møtested for Asker og Bærumsungdom for 30-40 år siden? Her ble vellets 50-årsjubileum feiret i 1962
  • Forløperen til Holmen-senteret var Otto Holmens butikk som startet i
  • De to is-dammene i Grønnliaområdet omtales som Sør-is-havet og Nord-is-havet
  • Utskiping av is fra Holmen holdt på helt frem til xxxx
  • Vellets første navn var: Foreningen av oktober 1912 for Holmen og Landøens Vel»?
  • Det var navnediskusjon i 1952 og vedtak om ikke ha a-endelse med Landøya
  • Vellet har to ulike utmerkelser:

Konvallmedaljen som tildeles de som har deltatt i vellets styrearbeid i minst 8 år og

Den Vel-Ærverdige Humle som tildeles fortjente som ikke fortjente medlemmer eller ikke medlemmer av vellet!

Du kan lese mer om utmerkelsene og hvem som har fått disse her: utmerkelser_i_hlv.pdf

  • Under krigen (1940-45) administrerte vellet 100 parseller med potetdyrking på Holmen idrettsplass.
  • Holmen og Landøen vel, hadde eget hus ved Torstaddammen?
  • Wenche Foss opptrådde på dette velhuset?
  • Holmen og Landøen vel sommeren 1982 fikk endret stadfestet reguleringsplan for Holmenskjæret, for at det skulle bli et attraktivt rekreasjonsområde?
  • Ned til Holmenskjæret gikk det fra Vakåsveien (hvor det var et sandtak) en smalsporet skinnegang med et tog som fraktet grus fra grustaket i svingen i Vakåsveien.

  • Holmen og Landøen Vel har et 161 kvm. stort område, gnr. 28, bnr. 201, i starten av Holmenåsen. Dette ble resultatet etter et makeskifte mellom gnr. 28, b.nr. 10, 6, og 57 i forbindelse med endringer av Fjellstadveien og Holmenåsen.

  • Vellet er medlem av Asker Velforbund som er en partipolitisk uavhengig paraplyorganisasjon for alle vellene i kommunen og fremme vellenes interesser og utvikle et trygt og godt bomiljø.
  • Vellet har en Velsang som beskriver området » Der hvor fjorden bøyer inn mot Holmens strand og Trostadsåsen ender» Velsang Noter
  • Asker kommune har en egen side om lokalhistorie

Holmenskjæret og området rundt, var for 200 år siden en del av gården Vogellund (gnr. 1, bnr. 4 i Asker), og som igjen var en del av Asker prestegård frem til 1793. Navnet fikk gården etter sokneprest Johan Christopher Vogelius. Opprinnelig skulle den være en «klokkergård», men allerede i 1844 fikk Asker en klokkerbolig nærmere prestegården. Deler av Vogellund ble i 1887 (skjøtet 1889) skilt ut til lærerbolig og Vogellund skole, som senere ble Holmen skole, og nå er det Gule huset, ved rundkjøringen og har adresse Devikveien 1.

I 1909 ble Vogellund kjøpt av Hans Christen Mamen (tinglyst skjøte 1911). Mamen solgte bla. Holmenskjæret (den gang omtalt som Presteskjæret) til Asker kommune. For å finansiere kjøpet, gjennomførte kommunen «kronerulling» blant befolkningen.

I en annonse fra Holmen og Landøens Vel i Asker og Bærums budstikke fra 27. februar 1920 står det:

Undertegnede av kommunen opnævnte ko9mite for ordning av distriksbidrag til kjøp av Presteskjæret inbyder herved interesserede til møte paa Holmen skole, lørdag 28de februar kl 7 til drøftelse og diskution angaaende forslag fra enkelte villaeiere om fordeling av bidraget.

Fordelingsliste er utarbeidet av os after bedste skjøn.

Holmen 25de februar 1920

Olaf Pettersen E. S. Fossum E. Zogbaum

I samme annonse sto det at Holmen og Landøens Vel inbyder til kanefart til Venskaben søndag den 7de mars 1920. Liste til tegning for medlemmer med familie udlagt hos Otto Holmen. Listen indrages lørdag 28. februar 1920.


Kommunen utferdiget i 1962 en reguleringsplan for Holmenskjæret og hvor det var det satt av plass til 350 biler og 650 sykler, på det området hvor det i dag er båtopplag om vinteren.

Planen ble ikke gjennomført. Et annet planutkast fra 1978/79 som heller ikke ble gjennomført, foreslo at det skulle være parkering for ca. 240 biler hvorav et område til 100 biler i deler av året ble benyttet til båtopplag.

Til sammenligning ble det i reguleringsplan for Holmen svømmehall (sak 0058 i 2015) forslått 60 parkeringsplasser for sykler og 26 for biler (hvorav 4 handicap).

Gjennomført ble imidlertid planen som vellet utarbeidet etter at daværende velformann (Knut-Frode Lid) fikk engasjert både ordfører (Eyvind Wang) og teknisk rådmann (Anders Talleraas) i Asker, formann i Veas (Vestfjorden avløpsselskap, Jens Wisløff) til å være med på en befaring rundt Holmenskjæret. VEAS hadde rundt 1982 store mengder utboret stein og grus fra tunellarbeidet liggende på området innenfor Holmenskjæret. Vellet hadde laget en enkel tegning/forslag til omregulering av området, og det ble på befaringen fremlagt for kommunen og VEAS.

Takket være meget positiv holdning fra VEAS og kommuneadministrasjon, ble det laget en ny reguleringsplan for Holmenskjæret, (sak 128 A-2/3-82), basert på vellets skisse. Forslaget ble vedtatt og det ble en meget populært rekreasjonsområde for store deler av Askers befolkning.
Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst...

Historie

Forord
I forbindelse med 90-årsjubileet den 24 oktober 2002 er det naturlig å dvele et øyeblikk ved Vellets historie også på nettsiden vår. Dette vil kanskje være kjent stoff for mange av oppsitterne men med den stor innflyttingen vi har hatt de senere år kan det være nytt for mange. Kildene web-redaktøren har brukt er jubileumsskrifter fra 40- 50- 60 og 75-årsjubileene samt Vel-Posten tidlig på 1970-tallet. Sistnevnte organ var da en avis på flere sider med Alf Tellefsen som redaktør og Jan Parmo besørget trykking. Som vi senere skal se har Zogbaum-familien spilt en sentral rolle i Vellet og oldebarnet til grunnleggeren E. Zogbaum (den første), Berit Gyhagen (formann 1997-2001) har vært kilde til stoff fra "den senere tid". Det blir ikke utgitt noe jubileumsskrift til 90-årsjubileet men til 100-årsjubileet regner vi med å komme sterkt tilbake.


Stiftelsen

Eivald Zogbaum var initiativtakeren til stiftelsen av Holmen og Landøen Vel (HLV) som er navnet i dag. Zogbaum ble født i Horten i 1858 av foreldre som utvandret fra Pommeren i Tyskland. Han etablerte etterhvert engos og kommisjonsforretning i Oslo og kom til Asker i 1898 da han kjøpte Holmen hovedgård. Bakgrunnen for Zogbaums ønske on en Vel-forening var de dårlige kommunikasjoner, dårlige veier og mangelfull veibelysning i distriktet. Telefon fantes det bare en av i Holmendistriktet. Sammen med Otto Holmen, Falkenberg og H. Simonsen innviterte han til stiftelsesmøte på Holmen skole (i dag Det Gule Huset) og den 24 oktober 1912 ble "Foreningen av oktober 1912 for Holmen og Landøens Vel" stiftet. Ganske snart ble navnet forkortet til Holmen og Landøens Vel men genitivsen holdt stand til 1958 og øen er fortsatt i beste velgående. HLV er et av de eldste vellene i Asker, de første var Blakstad og Volden (1900), Asker Stasionsområdes Vel og Leangen Vel (1902) og Heggedals Vel (1903).

Stifteren, Eiv. Zogbaum

 Kommunikasjoner

Dette har alltid vært et viktig arbeidsområde for HLV. På den tid Vellet ble stiftet var dampbåten "Sport" viktigste fremkomstmidlet til Oslo: Den anløp Holmen og Landøya Brygge (nedenfor Jørgensens eiendom). Selskapet som eide "Sport" ville at Vellet skulle overta vedlikeholdet av den falleferdige brygga. Det sa imidlertid nei da det mente at det fremtidige fremkomstmidlet var bilen. Landøya brygge ble da nedlagt mens Holmen brygge ble rustet opp. Veisystemet var dårlig. Folk på Landøya måtte opp til Hvalstad stasjon for å komme til Oslo. (Jernbanen kom i 1872). Drammensveien gikk der hvor Nesbruveien går i dag fra Nesbru til Slependen. Videre fortsatte den opp til Slependen stasjon , derfra bort til Ringeriksveien og inn til Sandvika. Folk på Holmen og Landøya ønsket seg en vei på vestsiden av Neselven (Fekjan) opp til Drammensveien. I 1915 ga Zogbaum gratis grunn til denne veien som var begynnelsen på Slemmestadveien.
Å skaffe veibelysning var en annen viktig oppgave for det nye vellet. Penger ble samlet inn ved låvebasarer og revyer og etter 10 år hadde man 80 lampepunkter på 6 km. vei. Det var veibelysning fra Hvalstad til Hestesund, fra Ravnsborg til Nesbru, fra Frydenbergsvingen til Hval.
I 1912 var det en telefon i distriktet. En vervekampanje ble satt i gang og 12 tegnet seg som abonnenter. Sentral ble åpnet i Ravnsborgbakken.
Vellet var også pådriver for å få et poståpneri.
Etter krigen (1945) arbeidet Vellet for å få hyppigere bussavganger til Oslo, minst en buss hver halvtime.
Velvei er et kjent begrep for de fleste. Hva er en velvei? En definisjon er denne: Det er en vei ingen andre vil ha. En god del av det som var velveier er senere blitt overtatt av kommunen. Det har imidlertid ikke skjedd uten problemer, kommunen har gjerne satt krav om høyere standard og det har betydd avståelse av grunn og inngrep i haver. I 1960 vedtok styret i Vellet at alle velveier i HLV skulle asfalteres. Nå i 2002 går dette prosjektet mot sin avslutning idet Landøystranda som den siste vil få en eller annen form for asfaltbelegg.


Velhuset

 På den tiden HLV ble stifet savnet man et passende møtelokale i området. Holmen skole (i dag "Det Gule Huset") ble benyttet, men plassen var liten og man måtte hver gang søke skolestyret om lov til å bruke det. Omkring 1920 ble det fart i planene om å bygge et velhus som forsamlings- lokale. Christian Hvalstad ga Vellet tomt ved Torstaddammen og 20 mars 1923 ble det innviet med stor fest. Huset var på 400 m2 grunnflate og inneholt festsal med scene, 2 møterom, spisesal, kjøkken, vinkjeller m.m. foruten leilighet i 2nen etasje. Vellet satte seg i stor gjeld ved dette prosjektet og i slutten av 20-årene begynte leieinntektene å gå ned. Bankene som hadde lånt ut penger til prosjektet ble etterhvert mer pågående og i 1941 ble det besluttet å selge huset. Det ble nå snekkerifabrikk. I 1943 brant det ned til grunnen. Vellet hadde beholt et rom i bygget hvor arkivene holdt til. Ved brannen forsvant også de.
Etter krigen ble det arbeidet med planer om å bygge et nytt velhus sammen med 5 nabovel. I 1947 ble tomt kjøpt der hvor Nesbruhuset ligger i dag. Det var meningen å bygge et kombinert forretnings og restaurantbygg hvor vellene kunne leie lokaler. Slik ble det.

Formenn

1912-25 Eivald Zogbaum (den første)
1926-29 Arne Sveen
1930 Otto Holmen
1930-32 Eivind Holmen
1933-34 Otto Wiig
1937-39 Andreas Jacobsen
1940-41 S. Grinrud
1942-55 Eivald Zogbaum (den andre)
1956-59 Johan Paulsen
1960-66 Olav Øyehaug
1967-68 Knut Hillestad
1968-70 Waldemar Matheson
1970-72 Jan Parmo
1974 Wilhelm Snartland
1974-75 Nils Otto Holmen
1975-79 Lars Erik Furu
1979-82 Knut-Frode Lid
1982-84 Kåre Norwald Eikeland
1984-92 Anne-Berit Aarberg
1993 Lars Hilmersen
1994-96 Lasse Høilund
1997-01 Berit Gyhagen
2002-03 Ervin Friseid
2003-04 Lasse Høilund
2004-06 Torkel Tveit
2006-2008 Erik Syrstad
2008-2009 Jan Yngvar Øhrn
2009-2011 Karl Bønnhoff

2011- 2013 Olav Marius Øyehaug

2013 - Trond Øiseth

Holmen og Landøen Vel
Postboks 51
1394 Nesbru

Tlf:
90784819
Epost:
se styret for direkte adresse

Organisasjonsnummer:
894 161 132

MEDLEMSKAP
Medlemskap i Holmen og Landøen Vel oppnås ved å innbetale årets medlemskontingent kr. 250, til
vellets konto nummer 1644 08 25803 merket med ditt navn og adresse (viktig for sporing av innbetalinger)

Innbetaling til veilaget gjøres på konto 1644 34 02881.

Du kan også betale med Vipps til 72891.

Eventuelle spørsmål kan rettes direkte til styret.

Vi er også på Facebook. Besøk oss!